Lengter litt hjem

Vi dro fra Luang Prabang i en minivan med et mindre antall andre personer. Det var ensardeles svingete kjoretur opp ogned fjellsider. Sjaforen tok det mildt sagt IKKE med ro. Man kunne glemme a gjore noe annet enn a bare holde seg fast. Nar vi kjorte gjennom sma landsbyer sakta han ikke ned farten, han bare tuta sa honer og hunder bare skvatt av veien!

Vi fikk tissepause.

Do med fin utsikt.

Framme i Phonsavanh fant vi et guesthouse som het Kong Keo. De hadde fyrt opp baal, for det var kaldt. Phonsavanh er en by hoyt opp i fjella.

Ma varme rumpa.

Vi fikk en trehytte som vi skulle sove i. Det skulle ikke vart lov! Sa kaldt!! Vi matte ta pa oss alle klar vi hadde med for vi la oss.

Lag pa lag.

Dagen etter var vi med pa tour. Forst var vi a sag pa bombekraterene fra The Secret War. Vi visste ikke om hva som skjedde i Laos under Vietnam-krigen, og blei sjokka. Laos er det mest bomba landet i verden, over 260 millioner klasebomber ble sluppet fra amerikanske fly. Mer enn 100 liv per ar gar fortsatt tapt pa grunn av miner som ligger rundt om kring. Laos er en av de fattigste landene i verden, mye pa grunn av at folk ikke tor a bruke jorda.

Guiden forteller oss.

Sanne krater var over alt.

I en Mhong-landsby hadde de brukt bombeskall til a bygge hus med.

Vi fikk se hvordan de hadde det i landsbyen.

Bomber klar til mer fredfull bruk.

Plain of Jars: masse 2000 ar gamle gryter hogd ut av stein. Ingen vet hva de ble brukt til!

Det var en rolig stund blandt grytene. Sola skinte og det var fint der.

Den storste veier over 6 tonn!

Jah! Men na har det seg sann at vi har blitt varende i Phonsavanh (som er en ganske kjedelig og kald by) litt lenger enn vi hadde planlagt. Etter middag her ble Johanna sjuk. Ikke moro a ta buss nar man ma pa do hele tiden liksom.. Men haper det blir bedre sa vi kan dra oss mot grensen til Vietnam snart.

Vi har tenkt litt pa at vi skulle onske vi hadde vart hjemme i trygge Stureby na! Det er nok bare forbifarende tanker.

Klems og kos fra Oda. Johanna hilser fra do.